10/16/2008

EU ofrer ikke klimaplanen!

Klimaet vant i EU: På den siste pressekonferansen nå ble det gjort kjent at EU kommer til å holde fast på klima-tidsplanen, og den endelige avgjørelsen vil bli fattet på toppmøtet i desember.

Både Barroso, Sarkozy og Brown virket storfornøyde under pressekonferanse og alle var enige i at klimapakka er altfor viktig til at man bare kan droppe den på grunn av en finanskrise. - We are not going to let up on the battle against climate change, sa Barroso.

Finanskrisen.

Spent stemning i Brussel

På gårsdagens pressekonferanse brukte Europaparlamentets president mye tid på å forsikre folk om at finanskrisen ikke kom til å stjele fokus fra kampen mot klimaproblemene. - Hvis ikke EU gjør noe, er det ingen som gjør noe, ble det sagt. I dag er stemningen mer spent, som følge av at flere land i Øst- Europa har truet med å legge ned veto mot opplegget for EUs klimapakke. Forståelig nok er de engstelige for at næringslivet ikke er i stand til å takle kostnadene ift de foreslåtte reguleringene i klimapakka.

Allikevel er det viktig at EU får på plass klimapakka nå, ellers henger de internasjonale klimaforhandlingene i København i en tynn tråd.

På plass i hovedstaden

I forbindelse med EU - toppmøtet har jeg og vinneren av Europeisk Ungdoms toppskolering tatt turen til Brussel. Med presseadkreditering gjennom Europeisk Ungdoms medlemsblad Europeeren har vi kommet oss inn i selveste Justus Lipsius, der over 2000 pressefolk er samlet for å følge toppmøtet.

Rapport fra Brussel:
Innimellom Berlusconis livvakter, fake og ekte journalister samt fri tilgang på kaffe og croissanter har vi funnet oss godt til rette. (selv om våre små digitalkamera nok ikke kan måle seg med de 5- meter lange telelinsene som det finnes et hopetall av her.) De norske journalistene har også funnet veien hit, men de sliter med å få sakene sine på trykk hjemme. Toppmøter fenger visst ikke nordmenn.

I går besøkte vi assistenten til den svenske MEP Christopher Fjelner i Europaparlamentet. Som alle andre her nede var han kraftig oppgitt over parlamentsirkuset, og han skulle gjerne sett at det ble slutt på å holde plenumssesjoner i Strasbourg. I tillegg kunne han fortelle oss at Norge var dypt savnet her nede. I mange saker, spesielt knyttet til miljspørsmål, kunne Sverige trengt en alliansepartner som Norge.

Island: Toppmøtet uttrykte i går sympati med Island og mener at landet bør få internasjonal hjelp til å komme seg på beina igjen. Noen konkrete forslag ble riktignok ikke lagt frem. Det har allikevl kommet oss for øre at Island har hatt møte med utvidelseskommisæren i EU, så kanskje hjelpen ikke er så langt unna likevel...

10/10/2008

Prisen som aldri kommer

Fredsprisen. Aldri mer krig, sa verdens ledere etter den første verdenskrig. Nesten ti millioner mennesker hadde mistet livet. Tyve år senere startet andre verdenskrig, den blodigste krigen verden har sett. Mellom førti og sytti millioner mennesker døde. Etter 1945 har det vært fred mellom de europeiske landene. Grunnen er åpenbar: EU har skapt fred i Europa. Arkitektene bak denne grå, litt byråkratiske organisasjonen greide det som store, visjonære ledere ikke hadde klart etter den første verdenskrig: Gjennom økonomisk samarbeid gjorde de Tyskland og Frankrike avhengige av hverandre. De bandt de tidligere fiendene sammen i et fellesskap der den som skadet den andre, også skadet seg selv.

Det er og blir EU som er garantisten for fred og stabilitet i Europa. Likevel, da det i dag ble kunngjort hvem som får Nobels fredspris, ble det ikke EU. Ikke denne gangen heller. Det virker som at Europas mest opplagte kandidat til fredsprisen aldri vil få den. For den norske Nobelkomiteen består av norske politikere, og dermed er det norsk politisk virkelighet som bestemmer hvem som kan få Nobels fredspris.

I de senere årene har Nobelkomiteen gjennom tildeling av fredsprisen til bla Al Gore og Yunus, slått fast at fred er mer enn fravær av krig. Men med dagens tildeling av prisen til Martti Ahtisaari, er det klart at man har lagt en mer tradisjonell fredsforståelse til grunn. I den sammenheng er det merkelig at man nok en gang har valgt å overse EU. Særlig med tanke på EUs innsats i forbindelse med krisen i Georgia. Også her sikret EU freden gjennom å forhandle fram våpenhvile og deretter legge sin politiske tyngde bak kravet om tilbaketrekking av russiske styrker.

I Norge ville en tildeling av fredsprisen til EU av mange blitt sett på som et innlegg i den norske EU-debatten. Mens i andre deler av verden ville en slik pris blitt sett på som ukontroversiell og rettmessig. Olav Versto skrev i VG 18. juni: "Det er den norske Nobelkomités største forsømmelse at EU aldri har fått fredsprisen". Europeisk Ungdom er helt enig. Det er på tide at vi lar skyttergravsdebatten fra 1994 ligge og begynner å forholde oss til den politiske virkeligheten i dag.

10/08/2008

Vellykket supertirsdag i Europaparlamentet

I går var det såkalt ”supertirsdag” i Europaparlamentet. På en og samme dag stemte Europaparlamentet over hvordan man skal finansiere de første Co2 – renseanleggene i Europa, i tillegg til forslag om å forlenge og utvide kvotehandelsdirektivet, samt et nytt regelverk for geologisk lagring av CO2. Gårsdagens begivenheter førte til at dagen fikk navnet Supertirsdag, fordi avstemningene i Europaparlamentet har så stor betydning for EUs videre arbeid med å få vedtatt den omfattende energi – og klimapakken. Heldigvis ble det også en super tirsdag der miljøet seiret til slutt:

Etter en dramatisk avstemming ga miljøkomiteen i parlamentet sin støtte til en omdiskutert plan for å finansiere EUs 12 planlagte demonstrasjonsprosjekter for fangst og lagring av CO2 (CCS). Planen går ut på å øremerke rundt 500 millioner kvoter fra EUs kvotehandelssystem i perioden 2013-2020 til CCS -prosjektene. Til nå har ikke EU greid å komme opp med noen løsning for hvordan CCS-prosjektene skal finansieres, så derfor ble vedtaket i går hyllet av CCS-tilhengere som et stort gjennombrudd for teknologien.

I tillegg vedtok Europaparlamentet at CO2 – rensing av kullkraftverk skal være obligatorisk fra 2015! Dette kommer til å få enorme konsekvenser for reduksjon av klimagassutslipp iom at energiproduksjon er ansvarlig for en tredel av CO2-utslippene i Europa, der kull utgjør den virkelig store synderen.

Men før EUs klimapolitikk kan iverksettes må EUs medlemsland overbevises og et vedtak i ministerrådet sikres. Neste supertirsdag i EU blir derfor onsdag 22. oktober. Europeisk Ungdom krysser fingrene for miljøets skyld.

10/06/2008

Finanskrisen sender Island inn i EU!

Finanskrise. I helga diskuterte myndighetene og bankene på Island en mulig redningspakke for den hardt rammede islandske økonomien. Fagbevegelsen har nå fremsatt et krav om at regjeringen må søke om medlemskap i EU og euro-samarbeidet, dersom fagforeningene i det hele tatt skal være med på å hjelpe fram en redningsplan for å stabilisere landets økonomi. I et notat skriver fagbevegelsens pensjonsfond at krisen ikke kan løses så lenge landet holder fast ved den sårbare islandske kronen.

Den islandske krona har i de senere årene opplevd knalltøffe angrep i valutamarkedet, og dermed falt kraftig i verdi. Dette har ført til en galopperende prisvekst på Island, og den høye renta har ført til at mange islendinger har bedt om å få lønna utbetalt i euro. Det store spørsmålet som har preget debatten på Island det siste året har derfor vært om Island bør bytte ut krona med euro og få orden på økonomien.

Det er nesten som å se historien gjenta seg; I likhet med hva Sverige gjorde, kommer Island til å søke om medlemskap av økonomiske årsaker. Euroen er helt klart løsninga for Island.

Island på gli, EØS på hell?

Islands inntog i EU vil få store konsekvenser for Norge og norsk EU-debatt. Fra å være tilknyttet EFTA med 10 land, til å bli part i en udemokratisk EØS-avtale med 3 medlemmer, vil Norge ende opp med å være en del av et bilateralt utenfor - samarbeid med skatteparadiset Liechtenstein. To land som foruten det å ikke være EU-medlem ikke har stort til felles…
Tidligere president for EU-kommisjonen (1999- 2004) Romani Prodi har uttalt at EØS- avtalen ikke kan fungere med et mindre land. Det er lite sannsynlig at EU vil sette avtalen ut av spill eller ”tvinge” Norge inn i EU, men en konsekvens kan være at rammeverket for avtalen oppløses. I en slik situasjon vil det være naturlig at EF-domstolen tar over rollen til EFTA, og at kommisjonen tar over for ESA. For Norges del vil det bety et stort takk og farvel til alt av nasjonal sjølråderett, (i den grad man kan snakke om at dette fortsatt eksisterer ) og mer marginalisert enn som så tror jeg ikke Norge kan bli.

I Stortingets debatt som etterfulgte Jonas Ghar Støres halvårlige redegjørelse om viktige EU og EØS-saker torsdag 24.april, fikk Støre spørsmål knyttet til EU-debatten på Island. Støre svarte at regjeringen følger situasjonen svært nøye av to årsaker:

”Den ene er at det er et naboland som står oss nær, og som har mange felles anliggender med Norge på viktige områder, særlig på havressursområdet. Den andre er at Island er en partner i EØS – en helt nødvendig partner. For å si det på denne måten: Et eventuelt islandsk medlemskap….. tror jeg vil ha en større konsekvens for Norge, ikke i forhold til medlemskapsspørsmålet, men i forhold til hva det vil bety for EØS-avtalen. ”

Jeg tror ikke på noe Islandssug, men jeg tror at den dagen EØS-avtalens dager er talte, så er Norge medlem av EU. Vi er på vei, og nå er det ikke langt igjen.

10/03/2008

EU kunne reddet norsk natur


I disse dager legges siste hånd på verket i den norske naturmangfoldloven. 15 år etter at EU vedtok sitt naturvernregelverk- habitatdirektivet- skal Norge endelig få sin egen naturmangfoldlov.
WWF er likevel ikke fornøyd og skulle heller sett at Norge implementerte habitatdirektivet, som har som mål å sikre et felles minimumsnivå for naturvernet gjennom forpliktende krav til beskyttelse av de mest truede artene og naturtypene. For uansett hvor ambisiøs og allsidig naturmangfoldloven skulle ende opp å bli, kan den aldri bli like effektfull, slik habitatdirektivet har vist seg å være. Dette er fordi at vi ikke har noen overvåkningsmekanisme i Norge, som fungerer på lik linje med den man har i EU. I EU overvåker nemlig kommisjonen om landene overholder sine internasjonale forpliktelser, og den sikrer at forpliktelser og målsetninger om å beskytte truet natur ikke må vike for bla økonomiske interesser. Hvis nødvendig, kan også EF- domstolen iverksette sanksjoner som dagbøter mot land som blir dømt for å ikke overholde direktivet. Det er kjernen i EUs – miljøpolitikk: Den er forpliktende og derfor fungerer den!