3/11/2009

Norden trenger euro

Det er i krisetider man trenger tydelig politisk lederskap. Finanskrisen gjør at de nordiske landene er nødt til å revurdere sitt forhold til eurosamarbeidet. Det viser med all tydelighet rapporten som ble lansert på Nordisk Råds møte om finanskrisen på Island forrige helg. Men spørsmålet er om de nordiske statslederne tør å ta debatten, eller vil prestisjetap i tidligere folkeavstemninger kneble en særdeles viktig og nødvendig debatt?


Rapporten fra Christian Ketels ved Harvard Business School og Handelshøyskolen i Stockholm er klar i sin tale. De nordiske erfaringene under finanskrisen tilsier at det eneste fornuftige nå er å ta en omkamp om deltagelse i eurosamarbeidet. Hvis dagens krise forsterkes vil beskyttelsen gjennom en større valuta gi betydelige fordeler for de nordiske landene.


Da de nordiske statsministerne ble spurt av EUobserver om å uttale seg om rapporten, var det en handlingslammet gjeng som snakket. Alle, bortsett fra Islands statsminister, viste til gamle folkeavstemninger, og avviste muligheten for å reise spørsmålet på nytt. Danske myndigheter forholder seg til en satt tidsramme, en ny euroavstemning skal avholdes i 2011. Den svenske regjeringen omtaler euroavstemningen i 2003 som en "tiårsdebatt" og ønsker derfor ikke å reise spørsmålet før tidligst i 2013. Svenskenes holdning er i beste fall urovekkende med tanke på utviklingen i svensk industri og den svenske kronas kraftige fall den siste tiden.


Mest kneblet av de nordiske statslederne var imidlertid sosialøkonomen Jens Stoltenberg. Fagmannen Stoltenberg hostet opp følgende politiske og visjonære kamprop som tilsvar til ekspertenes konklusjoner: "Vi tapte en folkeavstemning om EU, derfor er det ikke på agendaen nå". En slik avvisende holdning kan aksepteres i gode tider, men når norsk industri står på randen av kollaps, krona svinger mer enn på 15 år og oljeprisen faller som en stein, da er ikke dette godt nok.


Ketels-rapporten understreker betydningen av at små økonomier er åpne mot verden. Samtidig må det være rom for å diskutere ulempene ved åpenhet – og hvordan man best kan innrette seg mot de konsekvenser åpenhet skaper. Når regionale eller internasjonale markeder stamper i motbakke eller kollapser, så er det de små valutaene som rammes hardest. Derfor kan spesielt små land tjene stort på å bli med i eurosamarbeidet. Det fjerner valutasvingninger og dermed valutarisiko, og i tillegg får landet et regionalt rammeverk å hente støtte fra i slike krisetider som nå.


Rapporten går hardt ut mot de som hevder at eurodebatten bør skyves under teppet nå under finanskrisen, og går så langt som å kalle det for dumskap å ikke ta debatten. Dagens krise tillater ikke at gamle prestisjesaker hindrer nordiske politikere i å diskutere hvordan Norden best mulig kan innrette seg i forhold til fremtidige kriser. For sagaøya Island er eurodeltagelse helt avgjørende for å komme seg på fote igjen, men også for land som Norge, Sverige og Danmark er det på tide at man begynner å se på dette spørsmålet på nytt. Norden hadde stått bedre rustet til å møte en framtidig krise om vi alle hadde fulgt Finnlands eksempel og blitt både EU og euromedlemmer. Det handler tross alt ikke om symbolpolitikk, men om tusenvis av arbeidsplasser i industri og annen eksportnæring i hele Norden.


Det siste man trenger nå er dogmatiske forbud mot ulike politiske løsninger. I Norden er det heldigvis lang tradisjon for pragmatiske løsninger på tvers av de ideologiske skillelinjene, eksempelvis bruker samtlige regjeringer både skattelette og aktive krisepakker for å bøte på krisen. De norske selvmordsparagrafene i EU-spørsmålet strider radikalt mot denne tradisjonen. Det å hevde at uansett hvordan verden utvikler seg i løpet av de kommende fire år så er EU-søknad feil, er et kortsiktig frieri til marginale grupper av kjernevelgere i Nei-partiene. Ansvarlige politikere i både nåværende Ja- og Nei-partier bør kunne enes om at fremtidige regjeringsplattformer ikke skal bestå av dogmatiske forbud mot enhver form for EU-debatt. Behovet for en eurodebatt nå under finanskrisen illustrerer til de grader hva absurditeten i en slik autopilotparagraf er, i verste fall kan man få en situasjon der regjeringen, midt under en økonomisk krise, må sprenger seg selv der den burde ha tatt ansvar og styrt.



(sto på trykk i Dagbladet onsdag 11.mars)

2 kommentarer:

Fredrik Mellem sa...

Vi skulle i første omgang hatt en lov som gjør det klart at man er pliktig til å godta Euro som betalingsmiddel i Norge.

Det ville virke over tid, og på kort sikt ville det være gunstig for turistnæringen. En sak for Jasiden?
(Man må jo ha noen kortsiktige små milepæler å jobbe for. Det kan bli mistrøstig å vente på den neste folkeavstemningen.)

Unknown sa...

Er enige med foregående kommentar hva angår Euro. Dette må godtas som betalingsmiddel!